Traducción al noruego del Llamamiento a la Opinión Pública de la Liga Antiimperialista

A continuación compartimos una traducción no oficial publicada por Tjen Folket Media.

OPPROP FOR OFFENTLIG MENINGSDANNELSE FRA KOORDINERINGSKOMITEEN FOR ANTIIMPERIALISTISK FORBUND

Antiimperialister i alle land, foren dere!

LA OSS ORGANISERE EN FORENT KAMP MOT IMPERIALISTISKE ANGREPSKRIGER, URETTFERDIGE KRIGER, ALLE FORMER FOR TILBAKELIGGENHET OG FASCISME. LA OSS HENVISE IMPERIALISMEN OG ALLE FORMER FOR REAKSJON TIL HISTORIENS SKRAPHAUG!

Dette er vårt opprop til det internasjonale proletariatet, verdens undertrykte folk, verdens antiimperialister, revolusjonære og demokrater!

I likhet med alle store og dominerende utbyttersystemer som har eksistert i historien, plages det imperialistiske systemet med økonomiske, politiske, sosiale og militære kriser. Det må kjempe for å overleve til tross for sine uopphørlige røverkriger, sin grenseløse undertrykking og utbytting.

Vår verden befinner seg i en tid preget av opprør, dyp uro og forandring. For bare tretti år siden proklamerte imperialismen, spesielt yankee-imperialismen (USA), «historiens slutt»! Med «Pax Americana» erklærte den at «evig fred» var en realitet. Ved hjelp av omfattende propaganda ble det spredt over hele verden at fra nå av ville en fremtid preget av fred, demokrati og velstand, garantert av «verdenspolitiet», bli innledet. Utviklingen siden disse erklæringene og frem til i dag har vist at det «paradiset» som imperialistene har lovet, er et helvete på jord for de undertrykte massene av verdens folk. Siden imperialistenes løfte om «livet i det store paradiset» har det ikke gått en eneste dag uten krig og ødeleggelse. Aldri i menneskehetens historie har det vært så mye mat og så mye sult. Mer enn 25 000 mennesker dør av sult hver dag. Ifølge offisielle tall lider 280 millioner mennesker i 59 land av ekstrem sult, mens mer enn en milliard mennesker lider av alvorlig matmangel.

På den annen side er enorme rikdommer konsentrert på noen få hender. De 26 største milliardærene har like mye rikdom som de fattigste 800 millioner menneskene. Mens verdens arbeidere og slitere raskt mister sin kjøpekraft og rett til arbeid, skapes det stadig mer rikdom gjennom økt utbytting til fordel for monopolene. Mens de fem rikeste har doblet sin formue de siste tre årene, har 500 millioner mennesker blitt drevet ut i fattigdom.

Imperialistenes herredømme i alle halvføydale, halvkoloniale og tilbakeliggende land og den landbrukspolitikken som føres, gjør at bondemassene fordrives over hele verden. Landbruksjorda blir kontinuerlig plyndret av de store jordbruksmonopolene og storgodseierne, og den blir konsentrert i hendene på noen få internasjonale jordbruksmonopoler og storgodseiere. Bondespørsmålet, det vil si jordspørsmålet, har økt enormt. Verdens største utbyttere av landbruket, de 1 prosent, dyrker mer enn 70 prosent av verdens jordbruksareal. Fattige bønder, små jordeiere og jordløse bønder, som utgjør nesten halvparten av verdens befolkning, eier 30 prosent av verdens jordbruksareal og produserer minst 70 prosent av maten som konsumeres på verdensbasis. Imperialistenes landbrukspolitikk har forverret situasjonen for fattige og jordløse bønder, særlig gjennom økt utbytting og konfiskering av jord. Bondemassene, som har blitt fattigere, som sliter med sult og er blitt fordrevet fra jorda si, tvinges til å bo i fattigslige skur i byene. Spesielt i halvføydale, halvkoloniale land fører imperialistenes herredømme og den jordbrukspolitikken som føres, til at bondemassene over hele verden blir fordrevet. De økende migrasjonsbølgene på landsbygda er en konsekvens av halvføydalisme og halvkolonialisme forårsaket av imperialistisk herredømme.

Siden klimatoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992 har utslippene økt med 60 prosent i stedet for å gå ned. Særlig i de undertrykte landene har det blitt skapt nye områder der imperialistene kan øke sin utbytting under dekke av å beskytte «naturmiljøet». Industrien og naturressursene i disse landene har blitt ytterligere ødelagt, og situasjonen for bondemassene, spesielt bøndene og urfolkene, har forverret seg.

Bare krigene som begynte i 2001 – Irak, Libya, Afghanistan osv. – har direkte og indirekte forårsaket 4,7 millioner menneskers død. I dag er mer enn 110 millioner mennesker på verdensbasis drevet på flukt på grunn av krig, forfølgelse og konflikter av alle slag. Den sionistiske angrepskrigen mot det palestinske folket er ikke noe unntak, den er intet annet enn imperialismens og verdensreaksjonens sanne ansikt. Den morderiske sionistiske okkupasjonen av Gaza har alene ført til at mer enn 35 000 palestinere har mistet livet siden oktober 2023 [per juni 2024, red.anm.], i tillegg til de mer enn ti tusen som har forsvunnet under ruinene. Flere journalister, leger og humanitære arbeidere har blitt drept i Palestina enn i løpet av tjue år med Vietnamkrigen eller åtte år med krigen i Irak.

Imperialismen er reaksjonær på alle områder, den er et tap av rettigheter. Det er en permanent reaksjon som baner vei for fascisme. Internasjonale lover og traktater om folkemord, krigsforbrytelser og såkalte menneskerettigheter kastes over bord av de som har skapt dem, og håndheves bare når de ulike imperialistenes interesser står på spill. Undertrykkelsen av solidariteten med Palestina i Europa, USA og andre land har vist at de grunnleggende demokratiske rettighetene til ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet, som de borgerlige samfunnene er så stolte av, lett blir satt til side i imperialistiske land. Selv minimumsrettighetene til politiske fanger som sitter i imperialismens og dens lakeiers fengsler rundt om i verden, er ikke garantert. Det er også hundretusener som blir forfulgt, arrestert, drept og kidnappet.

Imperialismen har eksistert på grunnlag av forferdelige og ødeleggende kriger for det overveldende flertallet av menneskeheten. Til tross for alle sine motsetninger og råttenskap vil ikke det imperialistiske systemet forsvinne av seg selv. Til tross for alle sine motsetninger og all sin forråtnelse vil ikke det imperialistiske systemet forsvinne av seg selv.

Bare gjennom organisering og kamp fra milliarder av mennesker over hele kloden vil det være mulig å feie imperialistene og deres lakeier fra jordens overflate. Massene er historiens skapere, og ingenting kan oppnås uten dem. Oppgaven til de fremskredne delene av folket, kommunister, revolusjonære, demokrater, bevisste arbeidere og bønder, progressive intellektuelle og ungdommen, er å forene seg med folkets flertall, overvinne nøling og mobilisere kampen til det overveldende flertallet.

Imperialismen vekker et dypt sinne hos verdens folk og forbereder både de materielle og moralske betingelsene for de store folkemassenes kamp. I mange deler av verden organiserer arbeidere og slitere masseprotester og demonstrasjoner for sine økonomiske, demokratiske og politiske rettigheter.

Det er en presserende oppgave å forene det internasjonale proletariatet, de undertrykte folkene og de undertrykte nasjonenes kamp i verden for å oppnå bred nasjonal og internasjonal enhet mot imperialistisk angrepskrig, urettferdige kriger, reaksjon og fascisme. Forholdene er gunstige for å forene flertallet av folkene mot imperialistene og deres brannstiftere.

«Imperialister er papirtigre». Den forente makten til verdens undertrykte og utbyttede folk vil knuse «papirtigeren»!

Imperialismen, kapitalismens høyeste stadium, er et monopolistisk, råtnende og døende system av utbytting og plyndring som eksisterer med motsigelser og som uunngåelig forbereder dens eget endelikt. Hele systemet er basert på monopolkapitalens evne til å maksimere profitten. Utdypingen og utvidelsen av utbyttingen, den grenseløse ødeleggelsen av naturen og tilintetgjørelsen av levende veseners naturlige livsvilkår, støtten til alle former for reaksjon, skapelsen og støtten til fiendskap mellom folk, forhindringen av folkenes selvstyre og nasjonale uavhengighet, de endeløse, urettferdige krigene for omfordeling av markedene, den enorme økningen i bevilgninger til krigsbudsjettene – alt dette tjener bare ett formål: å sikre opprettholdelsen av monopolenes verdensherredømme for enhver pris. Siden overgangen fra frikonkurransekapitalisme til monopolkapitalisme har vi sett to store imperialistiske omfordelingskriger som har kostet millioner av menneskeliv for å opprettholde dette systemet, direkte okkupasjoner fra imperialistenes side og dusinvis av regionale kriger under imperialistenes ledelse og provokasjoner. I den tiden vi er inne i, fortsetter disse krigene og de vil fortsette. Urettferdige kriger og okkupasjoner er på den ene siden et resultat av imperialistenes politikk for absolutt herredømme, og på den andre siden betyr de at det skapes enorme profitter for krigsindustrien. Imperialismen er ansvarlig for at milliarder av mennesker lever i slaveri, for undertrykkelsen av hele folkeslag. Verdens arbeidere og arbeidende folk, de undertrykte folkene, bærer byrden av alle former for utbytting og brutalitet for finanskapitalens herredømme. Milliarder av mennesker kjemper for sine liv under de hardeste forhold og undertrykkes av imperialistene og deres lakeier.

USA-imperialismen har vært den hegemoniske makten siden andre verdenskrig, den imperialistiske omfordelingen av verden, og den er hovedaktøren bak alle former for utbytting, plyndring, urettferdige kriger og okkupasjoner i verden. Selv om kinesisk, russisk, britisk, tysk, fransk osv. imperialisme har fått større innflytelse på de økonomiske, politiske og militære parameterne i verden sammenlignet med tidligere, står USA-imperialismen fortsatt i sentrum av det imperialistiske systemet og er den viktigste aktøren som bestemmer utviklingen av begivenhetene. På den annen side forsøker imperialistene, parallelt med at motsigelsene mellom dem skjerpes, å konsolidere sine gjensidige posisjoner ved å dele de maktene som er avhengige av dem, mellom seg. Til tross for motsigelsene dem imellom danner de derfor ulike økonomiske, militære og politiske allianser for å sikre systemets kontinuitet og sin egen posisjon. Som alltid er det arbeiderne, de fattige og de undertrykte folkene i verden som rammes av de ødeleggende konsekvensene av de stadig dypere motsigelsene og splittelsene mellom imperialistene og deres tilhengere.

Den store oktoberrevolusjonen i 1917 og bølgen av nydemokratiske og sosialistiske revolusjoner som frigjorde en tredjedel av verdens befolkning fra det imperialistiske systemet, samt sosialismens tilbakeslag, har beredt grunnen for at imperialistene hensynsløst kan fortsette sin stadig økende aggresjon mot verdens arbeidere og undertrykte folk. Men de forholdene som gir imperialistene og deres lakeier en relativ fordel, er i ferd med å gå mot slutten.

De imperialistiske sentrene, som propaganderer for «dydene» ved sitt utbyttersystem med argumentet om å være et «demokratisk regime», øker innflytelsen og autoriteten til den borgerlige statens undertrykkende krefter, både ved lov og i praksis, og de bruker mer statlig vold mot befolkningen for hver dag som går på grunn av problemene med å herske, som forverres av kapitalismens stadig dypere allmenne krise. I tillegg til politi og gendarmeri brukes også hærens styrker mot folket, mens rasistisk-fascistiske partier og organisasjoner i og utenfor parlamentet blir stadig mer effektive og kontrarevolusjonens reservestyrker forsterkes. Det imperialistiske systemets allmenne krise og de stadig dypere og bredere motsigelsene får de borgerlige statene til å fremheve voldsapparatet, gjøre det mer synlig og bruke det mer i praksis. Dette er et tegn på at klassekampen skjerpes, og at den vil skjerpes enda mer i de kommende periodene, og at de borgerlige suverene statene vil organisere seg mot sine «banemenn».

Etter hvert som krisen i kapitalismen fordypes og prisen som pålegges folkene øker, mister borgerskapets manipulasjoner av folket mer og mer sin virkning, og arbeiderklassen og de undertrykte folkene uttrykker sitt sinne og sin motstand mot de herskende forholdene på gatene, også i de sentrale landene i det imperialistiske systemet. Til tross for de enorme ressursene og den enorme undertrykkelsesmakten som imperialistene og deres lakeier har til rådighet, gjør arbeidere, bønder og undertrykte folk, særlig i Asia, Afrika og Latin-Amerika, storslått motstand med svære omkostninger. Den heroiske motstanden til de palestinske nasjonale frigjørings- og antikolonialistiske kreftene mot den sionistiske reaksjonen i Israel, som støttes av imperialistene med alle deres midler, er et av de konkrete uttrykkene for dette. Denne utviklingen er tegn på at en ny revolusjonær bølge er i full gang. Det som ennå ikke har utviklet seg tilstrekkelig, er de organisasjonene som kan ta opp og lede denne progressive bølgen. Vi må skape sterkere, mer systematiske og bredest mulige allianser av krefter. Vi har ingen tid å miste til å distrahere oss selv. Historiske vendepunkter krever historiske inngrep. Ordtaket om at historien ikke tillater tomrom uttrykker en realitet. Hvis vi ikke klarer å gjøre de rette inngrepene, å finne midler og metoder for å realisere vår subjektive rolle i disse historiske brytningsøyeblikkene, vil imperialistene og deres lakeier dra maksimal nytte av det.

Den antiimperialistiske kampen er direkte en del av klassekampen. Grunnleggelsen av AIF er en av de konkrete formene for revolusjonær intervensjon under forhold der klassekampen skjerpes og den imperialistiske og reaksjonære aggresjonen hensynsløst forsøker å opprettholde sitt herredømme. AIFs politiske linje understreker behovet for en sammenhengende antiimperialistisk struktur og understreker behovet for en antiimperialistisk linje som er preget av proletariatets vitenskapelige verdensanskuelse. AIF vil derfor være en del av den revolusjonære omformingen og spille en aktiv og avgjørende rolle i kampen mot det imperialistiske systemet som hersker i verden.

AIFs antiimperialistiske politiske linje har en mobiliserende karakter for en konsekvent kamp mot imperialismen. Raseriet og motstanden mot imperialismen fra klasser og seksjoner utenfor proletariatet vil inneholde begrensninger og tvetydigheter på grunn av deres forståelse av antiimperialismen og den betydningen de tillegger den antiimperialistiske kampen. Utvidelsen av disse grensene og overvinnelsen av motsigelser kan skje parallelt med utviklingen av proletariatets verdensanskuelse i denne kampen.

Den linjen som AIF forfekter, representerer de rettferdige og legitime kravene fra arbeidere, arbeidsfolk, fattige og jordløse bønder, undertrykte folk og nasjoner over hele verden. AIF er ikke i en tilstand av generell opposisjon eller klage over den eksisterende situasjonen – tvert imot ønsker det å endre denne situasjonen og posisjonerer seg som et aktivt subjekt i kampen for å realisere denne forvandlingen.

I vår tid er den antiimperialistiske kampen også nært knyttet til den demokratiske kampen. Demokratiets prinsipper og verdier i verdensmålestokk har gått i oppløsning i borgerskapets hender, og kampen for demokrati og konsekvent demokratisme har blitt en enhet med antiimperialistisk karakter. Dette betyr en ytterligere integrering av de undertrykte folkene i det proletariske demokratiets verdier, prinsipper og politiske linje med dets konsekvent antiimperialistiske karakter.

I denne konteksten er den demokratiske kampen på verdensbasis også preget av motstand mot imperialismens utbytting, verdier, politiske hegemoni og ideologi.

AIF understreker at hovedårsaken til sult, utbredt fattigdom, ulikhet og urettferdige kriger er det imperialistiske systemet. Dette systemet driver verden mot en stor katastrofe. Menneskeheten vil enten se på denne synlige nedgangen og glidningen mot utryddelse i stillhet, eller bekjempe den med all sin kraft. I denne konteksten definerer AIF seg som en direkte del av klassekampen og representerer en av de to fundamentalt motstridende linjene i denne kampen.

AIF forsvarer sine grunnleggende prinsipper: Motstand mot urettferdige kriger, støtte til klassekamp og nasjonal frigjøringskamp, forsvar av politiske fanger. AIF støtter arbeidernes økonomiske og politiske kamp, forsvarer bøndenes rettigheter mot utbytting og støtter kampen for sosial og nasjonal uavhengighet. AIF er mot diskriminering og forsvarer undertrykte folks rett til selvbestemmelse.

AIF engasjerer seg i økende grad for kvinners, ungdommers og minoriteters rettigheter og legger vekt på utdanning, kulturell utvikling og miljøvern. AIF tar opp spørsmål som barnearbeid, ødeleggelse av naturområder og retten til bolig, som vi anser som konsekvenser av imperialistisk utbytting.

AIF motsetter seg den utbredte privatiseringen av helsevesenet, fordømmer legemiddelmonopolenes forbrytelser og kjemper for universell tilgang til helsetjenester. AIF er imot en undertrykkende migrasjonspolitikk, men fokuserer på de grunnleggende årsakene til tvungen migrasjon og kjemper mot disse årsakene.

AIF avviser allianser som tjener krigsindustrien, og legger vekt på hvordan miljøproblemer henger sammen med imperialistisk utbytting. AIF tar direkte til orde for anti-imperialistiske mål i miljøbevegelsen og prioriterer menneskers velferd i løsningen av miljøproblemer.

Vårt opprop til alle antiimperialistiske krefter:

For det kapitalistiske systemet tjener alt som en vare for å skape profitt og utnytte den til utvidet reproduksjon av kapitalen. Mennesker, samfunn, andre levende vesener og naturen selv har ingen annen betydning for det kapitalistiske systemet enn å være en vare som kan selges med profitt. Disse produksjons- og fordelingsforholdene er årsaken til alle menneskehetens problemer. Dette systemet er ikke begrenset til å realisere seg selv bare gjennom økonomisk utbytting, eller med andre ord, disse produksjons- og fordelingsforholdene skaper menneske- og samfunnsformer som er egnet for dette. Med det ideologiske og kulturelle hegemoniet det skaper, skaper det menneskelige og sosiale former som adlyder det og aksepterer det eksisterende som en nødvendighet. Selv om det er kilden til problemene, tvinger det problemene til å fremstå som noe utenfor systemet. Det sørger for at løsningene ser ut til å være å bli mer innadvent og drive med selvhjelp. Det vi derimot må, er å kjempe mot det kapitalistiske systemet, vi må kjempe på forskjellige fronter for å forene alle disse motstands- og kampområdene så mye som mulig, slik at vi ikke bryter forbindelsen mellom dem og vi må rette dem mot hovedårsaken til problemene.

Fattigdom, arbeidsledighet, arbeidsforhold under slaveri, tilgang til de mest grunnleggende menneskerettighetene blir vanskeligere for hver dag som går, urettferdige kriger øker, titalls millioner mennesker forlater sitt land og blir flyktninger. Fordrivelsen av millioner av bondemasser og urfolk fra sin jord gjennom tilegnelse av jordbruksjord i de internasjonale monopolenes og storgodseiernes interesse, spredningen av rasistiske, fascistiske og religiøse organisasjoner, den ufattelige ødeleggelsen av naturen er de synlige resultatene av den imperialistiske ordenen av plyndring og utplyndring som vi lever under.

I alle deler av verden finnes det svar og motstand mot denne situasjonen, som har nådd uutholdelige proporsjoner for arbeiderklassen og de undertrykte, utbyttede og undertrykte massene som lever under disse forholdene og som er direkte utsatt for dette brutale systemets praksis. Men de har ennå ikke en kamp- og organisasjonslinje som forener deres krefter med et riktig perspektiv og organisering for å kjempe mot deres felles fiender. De kan ikke slå tilbake angrepene fra imperialistene og de herskende klassene som er avhengige av dem, og selv om de oppnår seire, er disse midlertidige, og selv deres sterke motstand kan bli knust av imperialistene og deres tjenere.

Arbeiderklassen og de undertrykte og utbyttede massene kan bare føre en seierrik kamp mot dette grusomme og råtne systemet de lever i, hvis de forener seg under et riktig standpunkt og lederskap. Dette er en nødvendig og forpliktende realitet for de enkelte land og for hele verden. Uansett hvor sterk undertrykkingen og terroren er mot de massene av mennesker som ikke har et korrekt standpunkt og ikke forener seg under et korrekt lederskap, uansett hvor dyp og uutholdelig utbyttingen er, vil denne grusomme ordenen fortsette. Klassesamfunnenes tusenårige historie har bevist denne virkeligheten utallige ganger.

Vi har det internasjonale proletariatets og de undertrykte folkenes kamperfaringer og seiere. Vi vet hvordan vi var i stand til å vinne og hvorfor vi led nederlag. I den nåværende epoken har imperialistene og deres lakeier styrt verden, men arbeiderne, de undertrykte folkene og nasjonene i verden har vært i stand til å beseire dem mange ganger og bygge sin egen makt. Dette har de oppnådd bare ved å forene sine krefter mot imperialismen og alle former for reaksjon under riktig ledelse. Det er dette vi trenger i dag også. Organiseringen av AIF er et skritt i retning av å oppfylle dette behovet.

De grunnleggende prinsippene og målene til Antiimperialistisk Forbund (AIF) gir et omfattende rammeverk for en konsekvent anti-imperialistisk kamp på global skala. AIF tilbyr en omfattende og prinsipiell forståelse av den antiimperialistiske kampen, som dekker et bredt spekter av spørsmål og forener ulike undertrykte klasser og grupper i én felles sak.

Arbeiderklassen og de undertrykte og underkuede folkene betaler en høy pris for å leve under virkningene av imperialistisk undertrykking og utbytting. Vi står overfor klasseurettferdighet, plyndring av våre landområder, utbytting av arbeiderklassen, brudd på kvinners rettigheter og mange andre problemer. Men i stedet for å kjempe hver for oss, kan vi forene oss for å øke vår styrke og gjøre felles motstand mot dette råtne systemet.

Verdens arbeidere og arbeidsfolk, de fattige og jordløse bøndene, urfolkene som blir fratatt jord og leveområder i megaprosjektenes navn, reagerer og kjemper mot aggresjonen fra imperialistene og deres lakeier. I kampen til de fattige og jordløse bøndene og urfolkene fra Brasil til Mexico for å beskytte sin jord, i sinnet til arbeiderne i Bangladesh som arbeider for de imperialistiske monopolene under slaveforhold, i den sterke motstanden til millioner av mennesker som fyller gatene i alle hjørner av verden mot den israelske sionismens massakrer på det palestinske folket, i aksjonene til den amerikanske, britiske, greske, indiske og italienske arbeiderklassen som nekter å transportere eller forsøker å forhindre transport av krigsmateriell. Kort sagt, vi oppfordrer dere til å være den forente stemmen og den forente bæreren av denne stemmen til de som kjemper mot konsekvensene av det imperialistiske systemet i nesten alle deler av verden og som bringer sitt raseri ut i gatene.

Vi er klar over den historiske byrden som klassekampen har lagt på våre skuldre. Vi har bevisstheten og troen på at vi kan beseire imperialistene og alle reaksjonære. Fremfor alt tror vi på kraften til milliarder av fattige og undertrykte mennesker som lengter etter og fortjener en mer levelig verden.

Vi tar til orde for å opprette en internasjonal antiimperialistisk organisasjon (Antiimperialistisk Forbund) som vil forene de brede folkemassene under proletariatets ledelse mot imperialismen og alle former for reaksjon, som vil gi sterk støtte til folkekrigene og de nasjonale frigjøringskampene, som vil tjene folkets kamp over hele verden, som vil påta seg den uunnværlige oppgaven med å danne en antiimperialistisk verdensfront.

I tråd med denne oppfordringen danner vi de fattige og undertrykte folkenes antiimperialistiske barrikade mot alle former for imperialistisk aggresjon.

Med dette perspektivet inviterer vi alle antiimperialistiske krefter til å organisere seg og kjempe i AIF.

La oss forene kampene til det internasjonale proletariatet, de undertrykte folkene og de undertrykte nasjonene for å feie imperialismen og dens lakeier vekk fra jordens overflate!

Mot imperialistiske angrepskriger, urettferdige kriger, fascisme og reaksjon i alle sine former: La oss bygge Antiimperialistisk Forbund!

LA OSS ORGANISERE OSS I ANTIIMPERIALISTISK FORBUND! LA OSS UTVIDE DEN ANTIIMPERIALISTISKE KAMPEN SAMMEN!

Koordineringskomiteen for Antiimperialistisk Forbund:
Partizan (Tyrkia)
Revolusjonær front til forsvar av folkets rettigheter – FRDP (Brasil)
Fronten til forsvar av folkets kamp – FDLP (Ecuador)
Folkets strømning – Sol Rojo (Mexico)

1. juni 2024